søndag 10. oktober 2010

ALDER INGEN HINDRING.

Jeg tror ikke på janteloven,
og jeg tror ikke på samfunnsmentaliteten som presser fram et bilde om at når du er femti, er du ferdig. Jeg tror at aldring er vekst og progresjon.

På torsdagens danseprøve måtte jeg etterlyse kraft!
Jeg ville høre kraft i røstene, og SE krafta i armer og bein.
For alder er nemlig ingen hindring for kraft, og vi mennesker har mye styrke og autoritet i oss.., uavhengig av alder.
Vi modnes gjennom visdom, kunnskap og selvinnsikt, og det eskalerer med alderen.

Vi blir satt på prøve, i form av gleder og sorger hele livet igjennom, og det preger oss.
Men usikkerheten tar oss av og til, kaster oss hit og dit, ”jeg er ikke bra nok”, ”jeg duger ikke”..!
I frykt for å bli avvist, eller å mislykkes, så trekker vi oss unna, og unnlater å vise krafta og styrken vår.

Vi er jo siviliserte mennesker!!
Jeg er lei av ”siviliserte” mennesker. Det er kjedelig.
Jeg lengter etter å se mer av mennesker med Kalebs ånd. Kaleb sa i sitt 85. år; ”jeg er fremdeles like sterk som den dagen som Moses sendte meg ut (da var han 40!), min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning”, og så inntok han landet!
Vi har alle muligheten til å tenke som han.

Jeg synes det er så befriende herlig å vite at det er jeg som bestemmer hvor ”gammel” jeg er, hva som passer seg for meg, og hva jeg kan gjøre og ikke gjøre.
Framtidsplanene mine er større enn noensinne, jeg har aldri hatt så store drømmer som nå.
Ja, selv på vegne av ”Mandssangen”, våger jeg å drømme store drømmer!!

Og det har allerede gitt avkasting!
På en av ukas danseprøver, imponerte en av ”danserne” meg mektig.
Det var presisjon, eleganse og masse kraft..!
Og han er 81 år!
Et forbilde.
Reaksjonen uteble ikke. Samtlige menn i rommet strammet seg opp, og de sang og danset med en helt ny entusiasme og tilstedeværelse. De ventet ikke lenger på at koreografien skulle komme til dem, men til stor jubel for regissøren, så bestemte de seg for å TA den..!
Et gjennombrudd i mestring og selvfølelse.

Og hvor er vi nå?
Det pugges, telles, og vi bygger stein på stein. Vi jobber med karakterer, ideer, sang og dans.
Derfor kjenner jeg i hjertet mitt, at forestillingen vil framstå som en kraftfull oase av unike og flotte menn, hver og en i sin beste alder.

Men før det, skal det lukes og beskjæres. Alle elementer som ikke fungerer, blir gjort om eller kutta.
Nådeløst, ja, og alder er fremdeles ingen hindring.

Tine

1 kommentar:

  1. Jepp, men du kutter og beskjærer med et smil. Og et smil fra en kvinne hjelper godt på oss mannfolk, uansett alder.

    SvarSlett