GRATULERER...!!!
Med en overbevisende premiere og veldig godt arbeid!
Men aller mest vil jeg gratulere dere med den fantastiske forandringen dere har gått igjennom i løpet av de disse herlige ukene vi har jobba sammen!
Jeg visste at det var mulig.
Vi fjerna et dekke og fikk se helt nye sider, som en diamant som slipes vil skinne og funkle.
Fra dag èn skjønte jeg, at hvis vi klarte å holde fokus på tematikken, så ville vi revolusjonere alle tidligere oppfatninger av Langesund Mandssangsforening.
Vi tok bort litt trausthet, ”shanty” og gamle mønster, la så inn noen dansetrinn, glamour, masse selvfølelse og mot. Til slutt krydra vi det hele med følelser, besluttsomhet og entusiasme.
Resten av oppskriften røpes ikke, for det er den som skaper magien.
For scenekunst skal være magisk, enten utøverne er unge, gamle, amatører, eller profesjonelle.
Dette er det ikke alle som klarer.
Dere fikk det til, vi fikk det til...!
Jeg takker for oppdraget.
Denne tiden med dere har vært så utrolig fin.
Fra første øyeblikk..; det å få dele tankene og visjonene mine med dere.
Se at dere tok det til dere, og gjorde budskapet til deres eget.
Når jeg dytta dere ut av ”reiret” så fløy dere…, det var et stort øyeblikk..!!
Jeg har bare en aller siste oppmuntring:
Hold fast på følelsen av hvor flott dere er..!
At dere får til det dere vil..!
Sensualiteten..!
Dette er en verdi vi har skapt.., sammen.
Slipp den aldri..!
Alt er mulig.
Tine
onsdag 17. november 2010
søndag 7. november 2010
AMATØR ELLER PROFESJONELL??
30 menn har inntatt scenen.
Noen har gjort det utallige ganger før, mens andre har sin første vaklende tur på de skrå bredder.
Og jeg spør dem; ” Hvorfor gjør dere dette, og for hvem”?
Jeg spør fordi det er fint å reflektere over nettopp dette, særlig når vi skal jobbe med uttrykk.
De fleste svarer at de gjør det fordi det er moro, og jeg er helt enig, det er kjempemoro.
Men det er mer enn moro.
Jeg har ønsket å fokusere på noe mer, noe som går litt dypere, noe som krever litt mer av den enkelte.
Scenekunst er et håndverk, både med lange tradisjoner, og med eksperimentelle utspring.
Som amatør mangler en ofte det verktøyet som man bruker i dette håndverket.
Mange kjenner det også på seg, man blir lett satt ut når man kommer på scenen, vet ikke helt hvordan man skal bevege seg, stemmen føles fremmed og rar osv.
Noe av det viktigste for meg i Langesund, er å peke på at det er en forskjell på å underholde, og å formidle, selv om de to tingene ofte går hånd i hånd.
Min mening er, at å formidle er å fortelle noe, direkte eller indirekte. Som publikummer så liker jeg å kjenne på det som er ekte og troverdig.
I denne revyen har vi skrellet bort mange av de tradisjonelle revyinnslagene, vi har valgt bort det å gjenfortelle hendelser i Langesund og omegn det siste året. Men vi har noen ”spark”,
men det er bare for å vise enkelte mannstyper, og karakterer.
For det er det som er vårt fokus; ”Mannen”, hans blikk på seg selv, og sine følelser.
De gjør det med innlevelse og tilstedeværelse, glød og entusiasme.
For om de er amatører på scenen, så er de profesjonelle i det å være mennesker.
Gled dere…!!
TINE
30 menn har inntatt scenen.
Noen har gjort det utallige ganger før, mens andre har sin første vaklende tur på de skrå bredder.
Og jeg spør dem; ” Hvorfor gjør dere dette, og for hvem”?
Jeg spør fordi det er fint å reflektere over nettopp dette, særlig når vi skal jobbe med uttrykk.
De fleste svarer at de gjør det fordi det er moro, og jeg er helt enig, det er kjempemoro.
Men det er mer enn moro.
Jeg har ønsket å fokusere på noe mer, noe som går litt dypere, noe som krever litt mer av den enkelte.
Scenekunst er et håndverk, både med lange tradisjoner, og med eksperimentelle utspring.
Som amatør mangler en ofte det verktøyet som man bruker i dette håndverket.
Mange kjenner det også på seg, man blir lett satt ut når man kommer på scenen, vet ikke helt hvordan man skal bevege seg, stemmen føles fremmed og rar osv.
Noe av det viktigste for meg i Langesund, er å peke på at det er en forskjell på å underholde, og å formidle, selv om de to tingene ofte går hånd i hånd.
Min mening er, at å formidle er å fortelle noe, direkte eller indirekte. Som publikummer så liker jeg å kjenne på det som er ekte og troverdig.
I denne revyen har vi skrellet bort mange av de tradisjonelle revyinnslagene, vi har valgt bort det å gjenfortelle hendelser i Langesund og omegn det siste året. Men vi har noen ”spark”,
men det er bare for å vise enkelte mannstyper, og karakterer.
For det er det som er vårt fokus; ”Mannen”, hans blikk på seg selv, og sine følelser.
De gjør det med innlevelse og tilstedeværelse, glød og entusiasme.
For om de er amatører på scenen, så er de profesjonelle i det å være mennesker.
Gled dere…!!
TINE
Abonner på:
Innlegg (Atom)