GRATULERER...!!!
Med en overbevisende premiere og veldig godt arbeid!
Men aller mest vil jeg gratulere dere med den fantastiske forandringen dere har gått igjennom i løpet av de disse herlige ukene vi har jobba sammen!
Jeg visste at det var mulig.
Vi fjerna et dekke og fikk se helt nye sider, som en diamant som slipes vil skinne og funkle.
Fra dag èn skjønte jeg, at hvis vi klarte å holde fokus på tematikken, så ville vi revolusjonere alle tidligere oppfatninger av Langesund Mandssangsforening.
Vi tok bort litt trausthet, ”shanty” og gamle mønster, la så inn noen dansetrinn, glamour, masse selvfølelse og mot. Til slutt krydra vi det hele med følelser, besluttsomhet og entusiasme.
Resten av oppskriften røpes ikke, for det er den som skaper magien.
For scenekunst skal være magisk, enten utøverne er unge, gamle, amatører, eller profesjonelle.
Dette er det ikke alle som klarer.
Dere fikk det til, vi fikk det til...!
Jeg takker for oppdraget.
Denne tiden med dere har vært så utrolig fin.
Fra første øyeblikk..; det å få dele tankene og visjonene mine med dere.
Se at dere tok det til dere, og gjorde budskapet til deres eget.
Når jeg dytta dere ut av ”reiret” så fløy dere…, det var et stort øyeblikk..!!
Jeg har bare en aller siste oppmuntring:
Hold fast på følelsen av hvor flott dere er..!
At dere får til det dere vil..!
Sensualiteten..!
Dette er en verdi vi har skapt.., sammen.
Slipp den aldri..!
Alt er mulig.
Tine
onsdag 17. november 2010
søndag 7. november 2010
AMATØR ELLER PROFESJONELL??
30 menn har inntatt scenen.
Noen har gjort det utallige ganger før, mens andre har sin første vaklende tur på de skrå bredder.
Og jeg spør dem; ” Hvorfor gjør dere dette, og for hvem”?
Jeg spør fordi det er fint å reflektere over nettopp dette, særlig når vi skal jobbe med uttrykk.
De fleste svarer at de gjør det fordi det er moro, og jeg er helt enig, det er kjempemoro.
Men det er mer enn moro.
Jeg har ønsket å fokusere på noe mer, noe som går litt dypere, noe som krever litt mer av den enkelte.
Scenekunst er et håndverk, både med lange tradisjoner, og med eksperimentelle utspring.
Som amatør mangler en ofte det verktøyet som man bruker i dette håndverket.
Mange kjenner det også på seg, man blir lett satt ut når man kommer på scenen, vet ikke helt hvordan man skal bevege seg, stemmen føles fremmed og rar osv.
Noe av det viktigste for meg i Langesund, er å peke på at det er en forskjell på å underholde, og å formidle, selv om de to tingene ofte går hånd i hånd.
Min mening er, at å formidle er å fortelle noe, direkte eller indirekte. Som publikummer så liker jeg å kjenne på det som er ekte og troverdig.
I denne revyen har vi skrellet bort mange av de tradisjonelle revyinnslagene, vi har valgt bort det å gjenfortelle hendelser i Langesund og omegn det siste året. Men vi har noen ”spark”,
men det er bare for å vise enkelte mannstyper, og karakterer.
For det er det som er vårt fokus; ”Mannen”, hans blikk på seg selv, og sine følelser.
De gjør det med innlevelse og tilstedeværelse, glød og entusiasme.
For om de er amatører på scenen, så er de profesjonelle i det å være mennesker.
Gled dere…!!
TINE
30 menn har inntatt scenen.
Noen har gjort det utallige ganger før, mens andre har sin første vaklende tur på de skrå bredder.
Og jeg spør dem; ” Hvorfor gjør dere dette, og for hvem”?
Jeg spør fordi det er fint å reflektere over nettopp dette, særlig når vi skal jobbe med uttrykk.
De fleste svarer at de gjør det fordi det er moro, og jeg er helt enig, det er kjempemoro.
Men det er mer enn moro.
Jeg har ønsket å fokusere på noe mer, noe som går litt dypere, noe som krever litt mer av den enkelte.
Scenekunst er et håndverk, både med lange tradisjoner, og med eksperimentelle utspring.
Som amatør mangler en ofte det verktøyet som man bruker i dette håndverket.
Mange kjenner det også på seg, man blir lett satt ut når man kommer på scenen, vet ikke helt hvordan man skal bevege seg, stemmen føles fremmed og rar osv.
Noe av det viktigste for meg i Langesund, er å peke på at det er en forskjell på å underholde, og å formidle, selv om de to tingene ofte går hånd i hånd.
Min mening er, at å formidle er å fortelle noe, direkte eller indirekte. Som publikummer så liker jeg å kjenne på det som er ekte og troverdig.
I denne revyen har vi skrellet bort mange av de tradisjonelle revyinnslagene, vi har valgt bort det å gjenfortelle hendelser i Langesund og omegn det siste året. Men vi har noen ”spark”,
men det er bare for å vise enkelte mannstyper, og karakterer.
For det er det som er vårt fokus; ”Mannen”, hans blikk på seg selv, og sine følelser.
De gjør det med innlevelse og tilstedeværelse, glød og entusiasme.
For om de er amatører på scenen, så er de profesjonelle i det å være mennesker.
Gled dere…!!
TINE
lørdag 30. oktober 2010
GLEDEN ER PÅ VÅR SIDE!
Det er lov å la seg begeistre, og det er godt å kjenne at gleden kribler på innsida.
”Ja, det var før det.., nå er vi da voksne seriøse mennesker”, tenker du kanskje.
Er vi kanskje litt for seriøse, eller?
Vi har ofte lett for å være det, la små bekymringer og bagateller overskygge tilværelsen, i stedet for å la glede og begeistring være regjerende.
Det kan være mange bekymringer å henge seg opp i, og de mest innpåslitne av dem, kan ta masse tid og krefter.
Hver dag prøver jeg å riste av meg bekymringer, jeg kan riste i vei, det er ikke alltid jeg får det til, men når jeg føler meg skikkelig overmanna av all verdens sorger, så tar jeg i bruk det gamle rådet;
Tell alle dine velsignelser!
Det er da det knaker i hodet mitt!! Gamle surmaga og fryktsomme tanker og bilder erstattes med det som gjør meg glad og takknemlig! Puh, for en snuoperasjon!!
Men det virker, og jeg kjenner igjen glede og trøst; ”jaja, det er da ikke så gærnt” ;)
Egentlig så er dette med følelser en pussig greie. Det er som et barometer som måler tilstanden tankene dine har satt deg i.., ikke den mest vitenskaplige forklaringa da, men god nok for meg.
Har du noen gang opplevd at andre mennesker har ”stjålet” gleden og begeistringa di, ved at de bare gulper opp sitt negative syn på saken? At de prøver å overbevise deg om at det du synes var fint, egentlig bare er noe dritt?
I så fall, lukk ørene og behold entusiasmen din. Den er dyrebar!!
Arbeidet i ”Mandssangen” gir meg utrolig mye glede, for der flommer det over av begeistring, arbeidsglede og latter. Uttrykket ”glade amatører” kommer virkelig til sin rett.
Det er nok de som har innvendinger, og er frustrerte, for vi er jo midt i en stor prosess.
Men jeg tror at gleden over framdrift og samhold, overvinner frykten.
Prøvefrekvensen og intensiteten øker. Det øves morgen, middag og kveld, mange synger og danser seg gjennom natta også.
Dette må til, og det er flott at man er seg sitt ansvar bevisst.
Å være vel forberedt gir oss en følelse av mestring, og det gjør oss i alle fall glade og begeistra.
Sånn ca to uker før premiere!
Og at de teller sine velsignelser.
Jeg teller i alle fall mine. De er sånn ca 30 stykker. Høyreiste og flotte.
TINE
Det er lov å la seg begeistre, og det er godt å kjenne at gleden kribler på innsida.
”Ja, det var før det.., nå er vi da voksne seriøse mennesker”, tenker du kanskje.
Er vi kanskje litt for seriøse, eller?
Vi har ofte lett for å være det, la små bekymringer og bagateller overskygge tilværelsen, i stedet for å la glede og begeistring være regjerende.
Det kan være mange bekymringer å henge seg opp i, og de mest innpåslitne av dem, kan ta masse tid og krefter.
Hver dag prøver jeg å riste av meg bekymringer, jeg kan riste i vei, det er ikke alltid jeg får det til, men når jeg føler meg skikkelig overmanna av all verdens sorger, så tar jeg i bruk det gamle rådet;
Tell alle dine velsignelser!
Det er da det knaker i hodet mitt!! Gamle surmaga og fryktsomme tanker og bilder erstattes med det som gjør meg glad og takknemlig! Puh, for en snuoperasjon!!
Men det virker, og jeg kjenner igjen glede og trøst; ”jaja, det er da ikke så gærnt” ;)
Egentlig så er dette med følelser en pussig greie. Det er som et barometer som måler tilstanden tankene dine har satt deg i.., ikke den mest vitenskaplige forklaringa da, men god nok for meg.
Har du noen gang opplevd at andre mennesker har ”stjålet” gleden og begeistringa di, ved at de bare gulper opp sitt negative syn på saken? At de prøver å overbevise deg om at det du synes var fint, egentlig bare er noe dritt?
I så fall, lukk ørene og behold entusiasmen din. Den er dyrebar!!
Arbeidet i ”Mandssangen” gir meg utrolig mye glede, for der flommer det over av begeistring, arbeidsglede og latter. Uttrykket ”glade amatører” kommer virkelig til sin rett.
Det er nok de som har innvendinger, og er frustrerte, for vi er jo midt i en stor prosess.
Men jeg tror at gleden over framdrift og samhold, overvinner frykten.
Prøvefrekvensen og intensiteten øker. Det øves morgen, middag og kveld, mange synger og danser seg gjennom natta også.
Dette må til, og det er flott at man er seg sitt ansvar bevisst.
Å være vel forberedt gir oss en følelse av mestring, og det gjør oss i alle fall glade og begeistra.
Sånn ca to uker før premiere!
Og at de teller sine velsignelser.
Jeg teller i alle fall mine. De er sånn ca 30 stykker. Høyreiste og flotte.
TINE
lørdag 23. oktober 2010
MANDSSANGERE FOR EGEN MASKIN.
Motivasjon er ferskvare.
Det er likt et hjul som må holdes i gang, et indre lokomotiv, og det trenger energi.
Det er lett å hekte seg på andre, og bare la seg drive med.
Men når du står der alene, så har du ingen kraft, ingen retningssans.., det blir i det hele tatt litt pinlig.
Jeg blir motivert av andre mennesker og av ytre omgivelser, men det varer ikke så lenge, egentlig bare som små blaff.
Den indre motivasjonen er en overenskomst mellom du og deg. Din indre overbevisning gir deg masse kull til å fyre opp lokomotivet. Da går du for egen maskin, ingen behøver å mase, du ligger foran skjemaet…, og det i pur glede!
Dette gjelder mange ting i livet.., jobben, slutte å røyke, begynne å trene…, og å stå på scenen. Noen ting i livet gjør vi fordi vi alltid har gjort det, eller fordi alle andre gjør det.
For at jeg skal finne min indre motivasjon, pleier jeg å stille meg selv et enkelt spørsmål;
Hvorfor gjør jeg dette?
Svaret gir meg både mine ønsker og hensikter, og kartlegger min indre motivasjon, om jeg har noen. Hvis ikke, er det på tide å finne noe annet å gjøre. Så enkelt og så vanskelig.
Ofte kan jeg også regne ut hva det vil koste meg, av tid, energi og krefter.., ”everything comes with a price”
I løpet av ukas prøver, har jeg sett en motivasjon som kan ta pusten fra noen og enhver.
Så godt som alle er tent på oppgaven, ja overtent! Det begynner å sitte nå. Musikken ramler lekkert på plass, takket være vår eminente kapellmester og hans medmusikanter.
Men noen henger litt etter, og noen kommer uforberedt til prøver.
Jeg tror det handler om usikkerhet, og det er jammen en prøvelse med mye koreografi, og mye tekst.
Men, det er likt for alle. Noen sliter med ditt, og noen sliter med datt. Men ingenting av det vi gjør er for vanskelig, ingen er for gamle, ingen er for unge.., bortsett fra et par dårlige knær her og der.
Hvorfor gjør du dette?
Det handler om det som bor i deg, det som er ekte og fint, om humor og varme.
Det som kommuniserer fra hjerte til hjerte.
Hvordan vet jeg det? Jeg har sett det. I glimt og bruddstykker.
Og det blir så bra. Det blir så vanvittig BRA!!!!
Når ”Mandssangerne” går for egen maskin.
TINE
Motivasjon er ferskvare.
Det er likt et hjul som må holdes i gang, et indre lokomotiv, og det trenger energi.
Det er lett å hekte seg på andre, og bare la seg drive med.
Men når du står der alene, så har du ingen kraft, ingen retningssans.., det blir i det hele tatt litt pinlig.
Jeg blir motivert av andre mennesker og av ytre omgivelser, men det varer ikke så lenge, egentlig bare som små blaff.
Den indre motivasjonen er en overenskomst mellom du og deg. Din indre overbevisning gir deg masse kull til å fyre opp lokomotivet. Da går du for egen maskin, ingen behøver å mase, du ligger foran skjemaet…, og det i pur glede!
Dette gjelder mange ting i livet.., jobben, slutte å røyke, begynne å trene…, og å stå på scenen. Noen ting i livet gjør vi fordi vi alltid har gjort det, eller fordi alle andre gjør det.
For at jeg skal finne min indre motivasjon, pleier jeg å stille meg selv et enkelt spørsmål;
Hvorfor gjør jeg dette?
Svaret gir meg både mine ønsker og hensikter, og kartlegger min indre motivasjon, om jeg har noen. Hvis ikke, er det på tide å finne noe annet å gjøre. Så enkelt og så vanskelig.
Ofte kan jeg også regne ut hva det vil koste meg, av tid, energi og krefter.., ”everything comes with a price”
I løpet av ukas prøver, har jeg sett en motivasjon som kan ta pusten fra noen og enhver.
Så godt som alle er tent på oppgaven, ja overtent! Det begynner å sitte nå. Musikken ramler lekkert på plass, takket være vår eminente kapellmester og hans medmusikanter.
Men noen henger litt etter, og noen kommer uforberedt til prøver.
Jeg tror det handler om usikkerhet, og det er jammen en prøvelse med mye koreografi, og mye tekst.
Men, det er likt for alle. Noen sliter med ditt, og noen sliter med datt. Men ingenting av det vi gjør er for vanskelig, ingen er for gamle, ingen er for unge.., bortsett fra et par dårlige knær her og der.
Hvorfor gjør du dette?
Det handler om det som bor i deg, det som er ekte og fint, om humor og varme.
Det som kommuniserer fra hjerte til hjerte.
Hvordan vet jeg det? Jeg har sett det. I glimt og bruddstykker.
Og det blir så bra. Det blir så vanvittig BRA!!!!
Når ”Mandssangerne” går for egen maskin.
TINE
søndag 10. oktober 2010
ALDER INGEN HINDRING.
Jeg tror ikke på janteloven,
og jeg tror ikke på samfunnsmentaliteten som presser fram et bilde om at når du er femti, er du ferdig. Jeg tror at aldring er vekst og progresjon.
På torsdagens danseprøve måtte jeg etterlyse kraft!
Jeg ville høre kraft i røstene, og SE krafta i armer og bein.
For alder er nemlig ingen hindring for kraft, og vi mennesker har mye styrke og autoritet i oss.., uavhengig av alder.
Vi modnes gjennom visdom, kunnskap og selvinnsikt, og det eskalerer med alderen.
Vi blir satt på prøve, i form av gleder og sorger hele livet igjennom, og det preger oss.
Men usikkerheten tar oss av og til, kaster oss hit og dit, ”jeg er ikke bra nok”, ”jeg duger ikke”..!
I frykt for å bli avvist, eller å mislykkes, så trekker vi oss unna, og unnlater å vise krafta og styrken vår.
Vi er jo siviliserte mennesker!!
Jeg er lei av ”siviliserte” mennesker. Det er kjedelig.
Jeg lengter etter å se mer av mennesker med Kalebs ånd. Kaleb sa i sitt 85. år; ”jeg er fremdeles like sterk som den dagen som Moses sendte meg ut (da var han 40!), min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning”, og så inntok han landet!
Vi har alle muligheten til å tenke som han.
Jeg synes det er så befriende herlig å vite at det er jeg som bestemmer hvor ”gammel” jeg er, hva som passer seg for meg, og hva jeg kan gjøre og ikke gjøre.
Framtidsplanene mine er større enn noensinne, jeg har aldri hatt så store drømmer som nå.
Ja, selv på vegne av ”Mandssangen”, våger jeg å drømme store drømmer!!
Og det har allerede gitt avkasting!
På en av ukas danseprøver, imponerte en av ”danserne” meg mektig.
Det var presisjon, eleganse og masse kraft..!
Og han er 81 år!
Et forbilde.
Reaksjonen uteble ikke. Samtlige menn i rommet strammet seg opp, og de sang og danset med en helt ny entusiasme og tilstedeværelse. De ventet ikke lenger på at koreografien skulle komme til dem, men til stor jubel for regissøren, så bestemte de seg for å TA den..!
Et gjennombrudd i mestring og selvfølelse.
Og hvor er vi nå?
Det pugges, telles, og vi bygger stein på stein. Vi jobber med karakterer, ideer, sang og dans.
Derfor kjenner jeg i hjertet mitt, at forestillingen vil framstå som en kraftfull oase av unike og flotte menn, hver og en i sin beste alder.
Men før det, skal det lukes og beskjæres. Alle elementer som ikke fungerer, blir gjort om eller kutta.
Nådeløst, ja, og alder er fremdeles ingen hindring.
Tine
Jeg tror ikke på janteloven,
og jeg tror ikke på samfunnsmentaliteten som presser fram et bilde om at når du er femti, er du ferdig. Jeg tror at aldring er vekst og progresjon.
På torsdagens danseprøve måtte jeg etterlyse kraft!
Jeg ville høre kraft i røstene, og SE krafta i armer og bein.
For alder er nemlig ingen hindring for kraft, og vi mennesker har mye styrke og autoritet i oss.., uavhengig av alder.
Vi modnes gjennom visdom, kunnskap og selvinnsikt, og det eskalerer med alderen.
Vi blir satt på prøve, i form av gleder og sorger hele livet igjennom, og det preger oss.
Men usikkerheten tar oss av og til, kaster oss hit og dit, ”jeg er ikke bra nok”, ”jeg duger ikke”..!
I frykt for å bli avvist, eller å mislykkes, så trekker vi oss unna, og unnlater å vise krafta og styrken vår.
Vi er jo siviliserte mennesker!!
Jeg er lei av ”siviliserte” mennesker. Det er kjedelig.
Jeg lengter etter å se mer av mennesker med Kalebs ånd. Kaleb sa i sitt 85. år; ”jeg er fremdeles like sterk som den dagen som Moses sendte meg ut (da var han 40!), min kraft er den samme som da, både i krig og i min daglige gjerning”, og så inntok han landet!
Vi har alle muligheten til å tenke som han.
Jeg synes det er så befriende herlig å vite at det er jeg som bestemmer hvor ”gammel” jeg er, hva som passer seg for meg, og hva jeg kan gjøre og ikke gjøre.
Framtidsplanene mine er større enn noensinne, jeg har aldri hatt så store drømmer som nå.
Ja, selv på vegne av ”Mandssangen”, våger jeg å drømme store drømmer!!
Og det har allerede gitt avkasting!
På en av ukas danseprøver, imponerte en av ”danserne” meg mektig.
Det var presisjon, eleganse og masse kraft..!
Og han er 81 år!
Et forbilde.
Reaksjonen uteble ikke. Samtlige menn i rommet strammet seg opp, og de sang og danset med en helt ny entusiasme og tilstedeværelse. De ventet ikke lenger på at koreografien skulle komme til dem, men til stor jubel for regissøren, så bestemte de seg for å TA den..!
Et gjennombrudd i mestring og selvfølelse.
Og hvor er vi nå?
Det pugges, telles, og vi bygger stein på stein. Vi jobber med karakterer, ideer, sang og dans.
Derfor kjenner jeg i hjertet mitt, at forestillingen vil framstå som en kraftfull oase av unike og flotte menn, hver og en i sin beste alder.
Men før det, skal det lukes og beskjæres. Alle elementer som ikke fungerer, blir gjort om eller kutta.
Nådeløst, ja, og alder er fremdeles ingen hindring.
Tine
søndag 3. oktober 2010
MANN = MOT ?
Det krever å være menneske. Det krever å være mann. Men krever det mer å være mann, enn å være kvinne? Er det for å beskytte seg selv, og sine følelser, at noen menn holder inne, for så å slippe alt løs på fotballkamp for eksempel, enten det er seier eller tap?
For meg ser det ut til at fotballtribunen er en av mannens trygge arenaer. Her kan alt få utløp. Eller nesten alt da.
Finnes det andre ”mannetrygge” omgivelser…? Er scenen det?
Er en avkledd mann trygg?
Ja, når han er frivillig avkledd, tror jeg det. Og guttane i Langesund, de kledde av seg frivillig,
på overkroppen, må vite! Og de fortsetter med det. De blottlegger sjela si, stripper både følelser og tanker.
Frivillige og trygge. Forholdsvis.
Den ufrivillige avkledninga har nok funnet sted titt og ofte, i verbal kamp med en kvinne.
For vi ønsker dem avkledd og blottstilt, vi river og sliter i stykker ord, meninger, antydninger og hentydninger. Men det hjelper ingenting, mannen beskytter seg. Holder inne. Til neste fotballkamp.
Jeg kler av meg i jobben min, legger mine følelser, tanker og erfaringer blott til skue. Det er en del av den skapende prosessen. Det å dele, skaper fin scenekunst, enten man vil trøste eller provosere.
Så kamuflerer vi med litt humor, bevegelse og andre drakter.
Denne helgen har vi hatt de første leseprøver.
Noe av det fineste har vært å få møte den enkelte. Drøfte karakter og rolle, prøve ut teksten.
Deilig å erfare en total tillitt og få lov til å få et glimt innenfor.
Disse staute mennene med fantastiske stemmer, leverte følelser på et bredt register for meg.
Jeg ble sterkt grepet og berørt et par ganger…, og det på første prøve!!
Dette krever mot. Det krever trygghet. Og det krever å la seg frivillig avkle.
Ønske om å skape en forestilling som er ekte, varm og morsom, er brennende.
De har selv fjernet sine eventuelle motforestillinger.
Frivillig.
Det krever sin mann!
Tine
Det krever å være menneske. Det krever å være mann. Men krever det mer å være mann, enn å være kvinne? Er det for å beskytte seg selv, og sine følelser, at noen menn holder inne, for så å slippe alt løs på fotballkamp for eksempel, enten det er seier eller tap?
For meg ser det ut til at fotballtribunen er en av mannens trygge arenaer. Her kan alt få utløp. Eller nesten alt da.
Finnes det andre ”mannetrygge” omgivelser…? Er scenen det?
Er en avkledd mann trygg?
Ja, når han er frivillig avkledd, tror jeg det. Og guttane i Langesund, de kledde av seg frivillig,
på overkroppen, må vite! Og de fortsetter med det. De blottlegger sjela si, stripper både følelser og tanker.
Frivillige og trygge. Forholdsvis.
Den ufrivillige avkledninga har nok funnet sted titt og ofte, i verbal kamp med en kvinne.
For vi ønsker dem avkledd og blottstilt, vi river og sliter i stykker ord, meninger, antydninger og hentydninger. Men det hjelper ingenting, mannen beskytter seg. Holder inne. Til neste fotballkamp.
Jeg kler av meg i jobben min, legger mine følelser, tanker og erfaringer blott til skue. Det er en del av den skapende prosessen. Det å dele, skaper fin scenekunst, enten man vil trøste eller provosere.
Så kamuflerer vi med litt humor, bevegelse og andre drakter.
Denne helgen har vi hatt de første leseprøver.
Noe av det fineste har vært å få møte den enkelte. Drøfte karakter og rolle, prøve ut teksten.
Deilig å erfare en total tillitt og få lov til å få et glimt innenfor.
Disse staute mennene med fantastiske stemmer, leverte følelser på et bredt register for meg.
Jeg ble sterkt grepet og berørt et par ganger…, og det på første prøve!!
Dette krever mot. Det krever trygghet. Og det krever å la seg frivillig avkle.
Ønske om å skape en forestilling som er ekte, varm og morsom, er brennende.
De har selv fjernet sine eventuelle motforestillinger.
Frivillig.
Det krever sin mann!
Tine
fredag 24. september 2010
”Har du sett noe bedre”
Sangen buldrer gjennom lokalet.
Teksten som til nå har vært et spøsmål, er nå mer og mer uttrykt som en påstand.
Det skjer noe med guttane om dagen, det er noe som presser seg fram.
Framdriften eksellerer.
Denne uka er mange tekster blitt vurdert, noen forkasta, mange akseptert, og noen henger ennå litt i lufta.
Men bildet begynner å bli klart, disse mennene har faktisk mye på hjertet!
Så da blir det, kan hende, ikke så kort revy allikevel;)
Kanskje dette viktige forskningsprosjektet; ” Har menn følelser??”, klarer å lokke noe fram.
Men altså, tanken min var at de måtte hoste opp tekster og materiale selv, kilden måtte være dem selv!
Det er jo det som er interessant…!!
Det ser lovende ut, med mye humor, selvironi og varme, og sannelig, det har dukket opp litt erotikk også..! ;)
Ukas høydepunkt var gårsdagens pressekonferanse med påfølgende danseprøve!
Det var da jeg skjønte det! Det er noe i gjære…
Jeg elsker prosesser, særlig når dem det gjelder ,ikke helt er klar over det selv, men får en åpenbaring ved reisens slutt.
Altså; jeg ba dem stille opp til fotografering , ta av seg på overkroppen, og kun iført bukser,
gjøre seg klar til visning av koreografi.
Dette ville i mange tilfeller skremt både mann og mus.
Men jeg ble overveldet!
For et syn!
Ca. 30 mannfolk, hver og en helt unik, høye, lave, tynne, runde.
Menn i sin beste alder, enten de er 22 år eller 82.
Mannekropper, både innenfor og utenfor det oppleste idealet.
Men det som fanga min oppmerksomhet var ikke linjer og former, men den utsrålinga og selvtillitten som blei synlig når klærne falt.
Høyreiste i hver sin kropp, og med en nyfødt tilstedeværelse, inntok de scenen.
Bevisstheten om at det er selvfølelsen som avgjør hva du stråler, og hvordan andre oppfatter deg,
ble levende for meg igjen.
Og sånn er det jo for oss kvinner også! Kroppsidealet sitter mellom øra!
Befriende!!
Er vi ikke så forskjellig allikevel?
Det skjer noe i Langesund!
Jeg kjenner at jeg nynner ” Har du sett noe bedre” jeg også..
TINE ;)
Sangen buldrer gjennom lokalet.
Teksten som til nå har vært et spøsmål, er nå mer og mer uttrykt som en påstand.
Det skjer noe med guttane om dagen, det er noe som presser seg fram.
Framdriften eksellerer.
Denne uka er mange tekster blitt vurdert, noen forkasta, mange akseptert, og noen henger ennå litt i lufta.
Men bildet begynner å bli klart, disse mennene har faktisk mye på hjertet!
Så da blir det, kan hende, ikke så kort revy allikevel;)
Kanskje dette viktige forskningsprosjektet; ” Har menn følelser??”, klarer å lokke noe fram.
Men altså, tanken min var at de måtte hoste opp tekster og materiale selv, kilden måtte være dem selv!
Det er jo det som er interessant…!!
Det ser lovende ut, med mye humor, selvironi og varme, og sannelig, det har dukket opp litt erotikk også..! ;)
Ukas høydepunkt var gårsdagens pressekonferanse med påfølgende danseprøve!
Det var da jeg skjønte det! Det er noe i gjære…
Jeg elsker prosesser, særlig når dem det gjelder ,ikke helt er klar over det selv, men får en åpenbaring ved reisens slutt.
Altså; jeg ba dem stille opp til fotografering , ta av seg på overkroppen, og kun iført bukser,
gjøre seg klar til visning av koreografi.
Dette ville i mange tilfeller skremt både mann og mus.
Men jeg ble overveldet!
For et syn!
Ca. 30 mannfolk, hver og en helt unik, høye, lave, tynne, runde.
Menn i sin beste alder, enten de er 22 år eller 82.
Mannekropper, både innenfor og utenfor det oppleste idealet.
Men det som fanga min oppmerksomhet var ikke linjer og former, men den utsrålinga og selvtillitten som blei synlig når klærne falt.
Høyreiste i hver sin kropp, og med en nyfødt tilstedeværelse, inntok de scenen.
Bevisstheten om at det er selvfølelsen som avgjør hva du stråler, og hvordan andre oppfatter deg,
ble levende for meg igjen.
Og sånn er det jo for oss kvinner også! Kroppsidealet sitter mellom øra!
Befriende!!
Er vi ikke så forskjellig allikevel?
Det skjer noe i Langesund!
Jeg kjenner at jeg nynner ” Har du sett noe bedre” jeg også..
TINE ;)
fredag 17. september 2010
Havet stiger på kloden vår…,
og det gjør jammen meg testosteron-nivået i Langesund også!!!
Begge deler har en sterk innvirkning på miljøet vårt
Prøvene er godt i gang, og det med med stor entusiasme og pågangsmot.
Jeg har tydeligvis med handlekraftige menn å gjøre, det er noe vi kvinner liker.
Det var en ”boost” å komme på mandagens sangprøve, åpningsnummeret var ferdig, og klart til å øves inn.
Bare etter de første par tonene, visste jeg at dette blir BRA!!
Teksten er topp, og tempoet får oss til å ville hoppe opp, og være med.
Jeg kunne med en gang se at det ville fungere supert med den koreogafien vi allerede har innstudert.
Ja, for vi har nemlig det…, hele 5 min, og det er faktisk ganske så bra!
Tekstene strømmer inn, og produksjonsnivået kan man ikke klage på! Og det tatt i betraktning at her skal det skrives tekster om dem selv og deres følelser.
Jeg har lest igjennom en del og tenker at.., her er det jammen noen som våger!
Guri malla,...dette blir spennende!!!!
Sårt, vakkert, varmt og humoristisk! Og fristen for innlevering av tekst er snart, så dette ser fint ut…
Eller nei, vent litt !!!
Gårsdagens danseprøve starta som vanlig med en liten kick-off i kinosalen.
Vi hadde tre timer med dans foran oss, og det blei oppmuntra til konsentrasjon og arbeidsro!
Guttane skal tross alt ut på helt nye farvann!
Men først; alle de flotte tekstene jeg har mottatt, de berører og setter fokus…
Men et veldig viktig tema mangler jo…, EROTIKK!!;)
Ja, ikke griseviser og andre klisjeer, men ekte, vakker erotikk.
For all del, vi skal ikke lage en erotisk forestilling, men jeg kan absolutt ikke se at vi kan lage en forestilling om menn, uten et snev av erotikk..;)
Det ble en munter og lett danseprøve etter dette gitt!
Strake kropper og lette føtter. Hofterullene, som jeg trodde jeg måtte jobbe lenge med , gikk som hjul-visper, og konsentrasjonen var på høygir!
Herlig!
Pugge tekst og koreografi…, og tenke på erotikk!
Det er fin hjemmelekse, tenker jeg…;))
TINE
og det gjør jammen meg testosteron-nivået i Langesund også!!!
Begge deler har en sterk innvirkning på miljøet vårt
Prøvene er godt i gang, og det med med stor entusiasme og pågangsmot.
Jeg har tydeligvis med handlekraftige menn å gjøre, det er noe vi kvinner liker.
Det var en ”boost” å komme på mandagens sangprøve, åpningsnummeret var ferdig, og klart til å øves inn.
Bare etter de første par tonene, visste jeg at dette blir BRA!!
Teksten er topp, og tempoet får oss til å ville hoppe opp, og være med.
Jeg kunne med en gang se at det ville fungere supert med den koreogafien vi allerede har innstudert.
Ja, for vi har nemlig det…, hele 5 min, og det er faktisk ganske så bra!
Tekstene strømmer inn, og produksjonsnivået kan man ikke klage på! Og det tatt i betraktning at her skal det skrives tekster om dem selv og deres følelser.
Jeg har lest igjennom en del og tenker at.., her er det jammen noen som våger!
Guri malla,...dette blir spennende!!!!
Sårt, vakkert, varmt og humoristisk! Og fristen for innlevering av tekst er snart, så dette ser fint ut…
Eller nei, vent litt !!!
Gårsdagens danseprøve starta som vanlig med en liten kick-off i kinosalen.
Vi hadde tre timer med dans foran oss, og det blei oppmuntra til konsentrasjon og arbeidsro!
Guttane skal tross alt ut på helt nye farvann!
Men først; alle de flotte tekstene jeg har mottatt, de berører og setter fokus…
Men et veldig viktig tema mangler jo…, EROTIKK!!;)
Ja, ikke griseviser og andre klisjeer, men ekte, vakker erotikk.
For all del, vi skal ikke lage en erotisk forestilling, men jeg kan absolutt ikke se at vi kan lage en forestilling om menn, uten et snev av erotikk..;)
Det ble en munter og lett danseprøve etter dette gitt!
Strake kropper og lette føtter. Hofterullene, som jeg trodde jeg måtte jobbe lenge med , gikk som hjul-visper, og konsentrasjonen var på høygir!
Herlig!
Pugge tekst og koreografi…, og tenke på erotikk!
Det er fin hjemmelekse, tenker jeg…;))
TINE
fredag 10. september 2010
MENN-ESKE
Finnes det menn inne i eskene, eller er det tomt…?
Er det tomt inne i disse hylstra, som noen ganger får oss kvinner til å hvine av fryd…,
eller i klokskap, tie stille.
Jeg tror det var Vår Herres hensikt å kalle homo sapiens for ”Menneske”..
Det var for å forsikre oss kvinner om…, at jo, det finnes noe der inne.
Vær tålmodig… der finnes MENN…
Og den som leter hun finner, den som banker på skal det lukkes opp for.
Jeg banker på !!!!
Denne uka har guttane klart seg sjøl, altså uten regissør og koreograf.
”Stedsans” er grunnen….., men tankene mine har streifa Langesund mange ganger!!
Jeg er spent på å høre hva som er skjedd…
For det kan skje masse på ei uke i denne fasen av produksjonen, eller ikkeno..;-)
Men at de husker koreografien, det vet jeg at de gjør, for det har de lovt meg…
Og at de er menn for sine ord, vet jeg og.., følelser eller ei ;))
Jeg har også tenkt mye på noe en mann sa angående vårt herlige tema; menn og følelser.
”Det var på tide., at noen ser og hører vårs menn!
Dere kvinnfolk har’re blitt tatt hensyn til i alle bauger og kanter! Likestilling meg her og likestilling meg der!!
Nå er`re vår tur…, vi mannfolk er rett og slett blitt akterutseilt!!”
Aha, tenkte jeg…., du skal ratt se det er en ny revolusjon er på gang.!!
Følelser, mannens nye kjønnskamp!!
Gleder meg!!
TINE ;)
torsdag 2. september 2010
Har menn følelser?
The beginning:
Hva skal en kvinne gjøre…, når de spør.…, så fint, så sjarmerende, så smigrende. Regi? Koreografi?
(… og det var der jeg egentlig falt!)
Åhh jo, jeg ville gjerne det, men … forresten, på EN betingelse!!
Det må bli en revy med et tema som jeg synes er interessant … nemlig:
”Har menn følelser…?....hehehe!
Det blei stille rundt meg…, gutta i ”Mandssangen ” mangla ord!
Ikke en gang en bitteliten skala kom ut av deres munn.
Jeg forklarte hva jeg tenkte.
Stillhet.
Men jeg så at det glimta til i noens øyne, et skrått, skjelmsk blikk til hverandre…
Da visste jeg at vi var i boks.
Noe nytt og annerledes var i ferd med å ta form.
And then:
Høyrisiko!
Motivet mitt er å lokke…, få frem følelser!!
Men hvis ikke det er mulig, ja, så blir det en kort, meget kort!, revy i år.
(har menn følelser?)
Det gjenstår å se! ;)
And so forth
Så mange fine møter allerede.
Det gnistrer. Latter.
”….åsså litt skummelt!”
Tenkte jeg det ikke! Bare jeg spør om de har følelser, så skjelver de i knærna.
Ha!….da får de brynt seg litt.
Da er vi innpå ”nerva”!!
Bra;)
…until now
Tillit, det var den største opplevelsen etter dagens danseprøve på scenen i Langesund kino.
Er det mulig å gi så mye av seg selv i en tidlig danseprøve, som gutta gjorde i kveld?
I en salig blanding av tango og samtidsdans var alle på høygir, med intens fokus.
Med glede og spenning for det å våge.
Og å ville formidle!!
Og med den konsentrasjonen og høyreist fysisk estetikk,
går vi prøvetiden lyst i møte…
Jeg er glad!!
TineF
Hva skal en kvinne gjøre…, når de spør.…, så fint, så sjarmerende, så smigrende. Regi? Koreografi?
(… og det var der jeg egentlig falt!)
Åhh jo, jeg ville gjerne det, men … forresten, på EN betingelse!!
Det må bli en revy med et tema som jeg synes er interessant … nemlig:
”Har menn følelser…?....hehehe!
Det blei stille rundt meg…, gutta i ”Mandssangen ” mangla ord!
Ikke en gang en bitteliten skala kom ut av deres munn.
Jeg forklarte hva jeg tenkte.
Stillhet.
Men jeg så at det glimta til i noens øyne, et skrått, skjelmsk blikk til hverandre…
Da visste jeg at vi var i boks.
Noe nytt og annerledes var i ferd med å ta form.
And then:
Høyrisiko!
Motivet mitt er å lokke…, få frem følelser!!
Men hvis ikke det er mulig, ja, så blir det en kort, meget kort!, revy i år.
(har menn følelser?)
Det gjenstår å se! ;)
And so forth
Så mange fine møter allerede.
Det gnistrer. Latter.
”….åsså litt skummelt!”
Tenkte jeg det ikke! Bare jeg spør om de har følelser, så skjelver de i knærna.
Ha!….da får de brynt seg litt.
Da er vi innpå ”nerva”!!
Bra;)
…until now
Tillit, det var den største opplevelsen etter dagens danseprøve på scenen i Langesund kino.
Er det mulig å gi så mye av seg selv i en tidlig danseprøve, som gutta gjorde i kveld?
I en salig blanding av tango og samtidsdans var alle på høygir, med intens fokus.
Med glede og spenning for det å våge.
Og å ville formidle!!
Og med den konsentrasjonen og høyreist fysisk estetikk,
går vi prøvetiden lyst i møte…
Jeg er glad!!
TineF
onsdag 1. september 2010
Langesund Mandssangforenings Revy 2010
Da er vi i gang med øvelser for Mandssangens revy 2010.
Det er med stor spenning gutta nå er i gang med å øvelser til årets revy.
Dette blir en revy som vil no være noe annerledes enn det vi er vant til.
Tine Fossmo ( vår regisør) får oss til å gjøre ting vi bare drømte om.
Forestillingene blir :
Fredag 12/11
Lørdag 13/11
Torsdag 18/11
Fredag 19/11
Lørdag 20/11 (to forestilinger)
Klokkeslett og hvor vi selge billetter kommer senere.
Det er med stor spenning gutta nå er i gang med å øvelser til årets revy.
Dette blir en revy som vil no være noe annerledes enn det vi er vant til.
Tine Fossmo ( vår regisør) får oss til å gjøre ting vi bare drømte om.
Forestillingene blir :
Fredag 12/11
Lørdag 13/11
Torsdag 18/11
Fredag 19/11
Lørdag 20/11 (to forestilinger)
Klokkeslett og hvor vi selge billetter kommer senere.
Abonner på:
Innlegg (Atom)